Eva Lill Bratlie

Ønsker alle en superfin 17. mai - Hipp-hipp-hurra!

Max i rødt hvitt og blått

Er så stolt over min gode Max som i dag ble BIR og BIG 1
Takk for alle gratulasjoner.

Det har vært en alle tiders super dag!!

Dommer: Eli-Marie Klepp

Har vært på utstilling med egne hunder for første gang i år. Jeg har gledet meg lenge til dette og i dag kom dagen - endelig.

Max i full smoking, mens Melis stilte i bikini...........

Resultatet ble som følger:

Max ble nr 2 i champion klassen (han likte ikke gulvet i Letohallen i dag)

Melis slo til og vant championklassen i dag med CK og ble 2. beste tispe.

I tillegg stilte jeg en junior klasse rottweiler tispe for noen.

Jeg stilte også en Eurasier valp for en god venn av meg og ble BIR valp. En herlig hund å stille. Vi plasserte oss dessverre ikke i gruppa.

Etter utstillingen reiste jeg til Gjøvik for å være med å feire bursdagen til pappa. Spiste god middag.

Nå skal jeg finne senga og legge meg til lading for ny dag i Letohallen i morgen med nye sjanser og muligheter.

Som mange sikkert har fått med seg har Doffen vært syk den siste uken. Han har hatt et hjerteinfarkt noe som har gjort at han fikk ekstremt høy og uregelmessig puls. Han ble lagt inn på Norges Veterinærhøgskole et døgn til alle mulige undersøkelser også og jeg fikk hente han dagen etter siden de hadde sett at han reagerte bra på medisinen de ga han.

Visste allikevel at det var en svært dårlig diagnose og ha og at det ikke var sikkert at det gikk bra, men nå hadde vi sjekket alt.

Doffen viste stor livsglede fortsatt så jeg ble glad for å se det. Han var dog noe redusert pga at han hadde så høy puls og ble fort sliten.

Fredag reiste mamma og jeg til familie i Porsgrunn og Doffen var selvsagt med. Han koste seg hos min tante og onkel, det var stille og rolig der. Han tuslet rundt i huset som han ville og la seg ned og slappet av når han valgte det selv. Ute i hagen fikk han gå fritt og tisse på alle buskene og plantene han ville.

Lørdag kom og vi var bedt bort til mitt søskenbarn med familie på grilling, Doffen var med. Ingenting der som skulle stresse han opp og han fulgte med på alt som skjedde - spesielt holdt han et godt øye med grillkokken. Det kunne jo hende noe falt ned ...............

Ved 2330-tiden gikk jeg ut og luftet han i hagen hos tante og onkel for siste gang før vi gikk opp og la oss. Alt virket helt fint. Han gikk opp trappen selv og selv om jeg hadde med buret hans ville han, som forrige natten, ligge under senga mi. Jeg gadd ikke krangle med han om det så der fikk han ligge.

Søndag morgen skulle mamma ta ut Doffen og lufte han slik at jeg fikk ligge litt lengre før vi sto opp for å spise frokost. Hun huket seg ned og kalte på Doffen, men ingen Doffen kom. Hun ba meg huke meg ned og se. Mamma hadde allerede tårer i øynene.

Jeg fikk tak i ene forbenet til Doffen og kjente det var kaldt og stivt, jeg dro frem Doffen og løftet han opp i armene mine. Jeg kunne ikke tro det - Doffen hadde sovnet inn den natten under senga mi helt i ro og fred. Hjertet hans orket ikke mer og hadde dunket for oss helt frem til vi la oss.

Nå var alt helt stille og fredlig.

Jeg tok han i mine armer og la meg under dyna litt med han og hadde en "stund". Tårene startet på sin lille reise nedover kinnene mine. En etter en...........

Turen hjem til Minnesund den formiddagen er litt grå i tankene mine, møtte veterinæren min når jeg kom til Eidsvoll og tok endelig farvel med Doffen der.

Først når jeg kom helt hjem satt reaksjonen inni meg i gang. Følte meg tom - helt tom. En ubeskrivelig følelse.

Er så utrolig glad for at jeg fikk muligheten til å la Doffen komme inn i mitt hjerte. Tusen takk Kennel Toffe Loffe, for denne tilllitten. Doffen har betydd masse mer for meg enn jeg noen gang kan gi uttrykk for.

Han er og forblir alltid en god doff.

Vil før jeg avslutter her få takke for alle tanker, meldinger og telefoner fra dere alle. Det betyr utrolig masse for meg. Beklager at jeg kanskje ikke har svart alle, men her kommer en felles takk. Takk!

Hvil i fred, Doffen! Jeg vil aldri glemme deg!

Doffen og meg fredag 06.04.12

I dag reiste mamma, Doffen og jeg på en liten påskeferie til Porsgrunn for å besøke min tante og onkel

Ikke alle overlever et hjerteinfarkt. Det er noe vi alle vet.

I går måtte jeg reise inn til Norges veterinærhøgskole i Oslo med Doffen siden han ikke har respondert på hjertemedisinen han har gått på i helga. Veterinæren min på Råholt ringte inn og fikk "booket" meg inn. Ved 12-tiden var jeg på NVH med Doffen.

Det ble tatt EKG og blodprøver og de lyttet på han og sjekket temp.

De kom frem til at det beste var å legge han inn over natten slik at de kunne overvåke han over lengre tid for å finne ut hva som er galt. I tillegg skulle de gjøre litt flere undersøkelser som bl.a. en ultralyd.

Det var med tungt hjerte jeg reiste hjem i går uten Doffen, men jeg viste at han ikke kunne være på bedre sted nå.

Etter middagen sluknet jeg på sofaen, sto opp. luftet hunder og ga de mat også gikk jeg og la meg kl 2130 i går. Jeg var helt skutt. Endelig kunne jeg "slappe litt av" uten å måtte våke over noen. Tror jeg sov nesten 12 timer.

De lovet å ringe meg i dag og i formiddag fikk jeg telefon fra veterinæren som har behandlet Doffen.

Det var med alvorlig stemme hun snakket, men hun var samtidig positiv. Doffen har mest sansynlig hatt et hjerteinfarkt som har skadet hjertet hans og gitt han ujevn og altfor rask hjertefrekvensk. Ene hjerteveggen er også litt skadet, men han har respondert bra på medisiner de har gitt han så de ville at jeg skulle hente han hjem i dag. Ingenting var bedre å høre akkurat da.

Men helt frisk er han selvsagt ikke, han har fortsatt for høy puls, men med tiden håper vi at den synker når han nå får de riktige medisinene.

Han må bare ta livet med ro, ikke stresse og bare kose deg. Akkurat det skal vi nok få til!!

I kveld har han spist litt mat og fått medisinen sin som er blodtrykk senkende. Krysser fingrene for videre fremgang.

Etter påske skal vi inn igjen til Oslo for ny EKG og oppfølging. Viktig å sjekke at alt går riktige veien nå og evt få justert riktig dose med medisin.

En utskrift fra journalen hans de siste 24 timer viser bl.a.: hematologi, prøvetaking, EKG, CRP, Røntgen, Ekkokardiografi, og ultralydundersøkelse. Jeg er ganske overbevist om at han har fått sjekket alt som skal sjekkes.

Vil få sende en STOR takk til alle dere som har vist at dere bryr dere om Doffen og som har ringt, sendt sms og fulgt meg på facebook i denne tiden. Det har betydd utrolig mye for meg å vite at det er så mange rundt meg som bryr seg.

Nå ønsker jeg dere alle en riktig god påske! Doffen skal være med mamma og meg til Porsgrunn en tur og besøke min tante og onkel til helga. Det gleder  jeg meg til.

Doffen sammen med veterinæren, Monica og dyrepleieren han hadde på NVH.

Godt å kunne kose og klemme på Doffe gutten min igjen

Pasienten får hvile og slapper godt av på sofaen

Gjensynsgleden med de andre hundene her var stor og Doffen gjenopptok straks en av sine faste arbeidsoppgaver, nemlig å vaske øynene til Kagera

Nå har jeg ikke helt greid å samle mine tanker nok til å skrive til dere på noen dager. Grunnen er at Doffen ble syk før helga.

Jeg skulle bytte hund med mine foreldre slik at de fikk tilbake Doffen og jeg tok hjem Max på onsdag kveld.

Allerede torsdag morgen ble jeg ringt etter av mine foreldre som syns Doffen var noe svak og daff. Kastet opp over natta hadde han også gjort. Jeg reiste i hui og hast til Gjøvik for å se til han. Jo, han virket daff, men ville spise kylling og ris jeg laget til ham. Jeg trodde først det var vanlig omgangssyken. Reiste hjem på ettermiddagen, men allerede samme kveld bestemte pappa og jeg oss for å møtes på halvveien for å bytte hund igjen siden Doffen fortsatt var så svak og daff.

Fredag morgen reiste jeg til veterinæren for jeg så også at han ikke var særlig bedre. Han orket ikke gå de 10 meterne til bilen engang så jeg bar han til bilen.

Hos veterinæren ble det sjekket temperatur, slimhinner og til slutt tok han frem stetoskopet. Da så jeg alvoret i uttrykket på han. Han sa oj, og ble veldig stille.

Etter å ha lyttet vel og lenge på Doffen sa han at han dessverre har hjertesvikt. Han hadde så rask puls at han hadde problemer med å telle. Aldri tidligere har han hatt en hund  med så høy puls. Opp mot 270 slag i minuttet stakars Doffen.

Doffen ble satt på 2 typer hjertemedisin som han skulle ta, jeg har gitt han det nå i helga. I morgen skal jeg til veterinæren igjen for å sjekke om pulsen har gått ned. Har den blitt noe bedre kan vi ta røngten av lunger og hjerte for å se om det er noe å se på røntgen som veterinæren ikke kunne høre på fredag.

Helga har vært laaaaaaaaaang syns jeg. Har krysset fingrene og håpet vi kom gjennom uten mer problemer og det har vi. Doffen har ikke blitt værre, men om han har blitt  noe spesielt bedre kan jeg heller ikke si. Det går ikke for meg å sjekke pulsen hans. Han puster så ujevnt og hjertet banker fort.

Vil få takke alle som har sendt meg hyggelige ord og ringt meg i løpet av helgen for å høre hvordan det går. Det setter jeg stor pris på. At så mange bryr seg om gode Doffen er godt å vite.

Han er verdens beste DOFF

I kveld har jeg vært på årsmøte i Gjøvik Hundeklubb. Det gikk stille og rolig for seg og på slutten var det utdeling av mestvinnende diplomer og gaver.

Min kjære gode Doffen stakk av gårde med prisen Årets Veteranhund 2011!!! Slettes ikke verst. Jeg er ganske stolt av gamle gutten min.

Etter årsmøtet reiste jeg hjem til mine foreldre og satt igjen Doffen der og tok med meg Max hjem. Nå er det slutt på husfreden hos meg....... he he

I dag har jeg jobbet som ringsekretær på Newfoundlands klubbens spesialutstilling i Spikkestad.

Det verste var å få i gang maskineriet mitt i dag. Jeg var usikker når jeg la meg i går om Iphonen min stilte seg selv eller ikke så jeg fant frem min gamle gode Nokia og brukte den som vekke klokke. I tillegg var min mamma snill og hadde sin på vekking kl 6 i dag tidlig og hun ringte meg for å høre om jeg var oppe.

Jeg kom meg av gårde litt før 7 i dag tidlig og rundt 0830 var jeg fremme. Jeg hadde fått det for meg at utstillingen startet kl 9, men det gjorde den ikke.

Jeg fikk sitte ved frokostbordet ute med camperne og snakke litt om løst og fast. Hallen var låst og utstillingen begynte ikke før kl 10. Hadde jeg bare greid å lese PM nøye nok så kunne jeg sovet en time ekstra også........... lærer så lenge man lever.

Har uansett hatt en superkoselig dag med masse flotte nuffer (Newfoundlandshunder) og hyggelige utstillere. Jeg var også heldlig og hadde god skriver i dag, hyggelig dommer og en meget trivelig dommeraspirant.

Gratulerer til alle sammen som fikk flotte resultater i dag. Med tillatelse av Anne Berit Kristensen har jeg fått stjele bildet av BIR og BIM fra dagens utstilling! takk takk

BIR Morten Minstemann - BIM Bear Cove's Cherry Bomb Dommer: Karin Butenhoff, Germany

I kveld kom de nye eierne til Bolt og hentet han. Vi satt og pratet og hadde det hyggelig en stund før. De er alle tiders mennesker og fra før av har de halvsøteren til Bolt fra mitt første kull.

Det blir spennende å se om Bolt og søsteren finner tonen.

Nå er det i grunn veldlig stille og rolig her, venner meg nok til det igjen også. Det har vært så utrolig koselig med kattunger i heimen nå i 12 uker.